Siden borgerkrigen i 1649 og gjenopprettelsen av monrkiet i 1600 har de britiske kongene og og dronningene gradvis mistet sin maktposisjon, og i dag er Storbritannia et konstitusjonelt monarki, det vil si at kongen eller dronningen ikke har noen reell makt.
Monarkene er imidlertid fremdeles landets statsoverhode og har en konstitusjonell rolle under visse sermonier, for eksempel åpningen av parlamentet.
Monarkiet truet.
Mye har gått galt for Windsor-familien, men selv om det har kommet utallige avsløringer om kongefamilien i ulike bøker, på TV og i pressen, var det prinsesse Dianas død som skulle bli den største utfordringen for monarkiets eksistens.
Siden den bitre talen til Lord Spencer, prinsessens bror, under hennes begravelse har kongefamiliens rådgivere kjempet for å bedre folks oppfatning av de kongelige.
Windsor-familien er gjenstand for en grenseløs facinasjon og tabloidavisene videreformidler sladder og rykter om de kongelige og gir inntrykk av å fryde seg over familiens problemer.
Den meste kjente tabloidavisen er The Sun, og denne avisen har mye av ansvaret for at kongefamiliens image i så stor grad er blitt tilsmusset de senere årene.
Kongelig medgang og motgang
Som eier av verdens tre største diamanter, to tredjedeler av alle de kjente tegningene av Leonardo da Vinci og en formue anslått til 3 milliarder pund, står ikke dronning Elisabeth i fare for å bli satt på gaten.
Men mye har endret seg – siden april 1994 har dronningen betalt skatt som alle andre. Budsjettet hun og hennes familie tildeles hver år, utgjør ikke mer enn 32 pence pr innbygger, men stadig flere briter synes likevel dette fremdeles er for mye.
Over halvparten av alle briter tror at monarkiet ikke vil overleve.
God save The Queen
Siden 1066 har alle de viktige begivenhetene i monarkens liv blitt markert i Westminster Abbey. Under kroningssermonien sitter monarken på tronen til Edward Bekjenneren fra 1440-tallet. Erkebiskopen av Cantebury overleverer da kongen/dronningen symbolene på hans/hennes makt – sverdet, kappen, kronen, staven (som er utsmykket med en av de største diamantene i verden – Star of Africa), rikseplet som symbliserer makten til Kristus på jorden, og ringen av safirer og rubiner dekorert med St. Georg-korset, det vil si det engelske flagget.
Alt dette symboliserer monarkens rolle som statsoverhode og som overhode for den anglikanske kirke. Du kan se disse praktverkene i Tower of London.
Kroningen av Elisabeth 2. i 1953 var den første kongelige sermonien som bll TV-overført på direkten, noe som var historisk.
Vaktskifte
Vaktskiftet på Buckingham Palace åpner med en fanfare. Det finner sted daglig kl 11.30 fra april til september, og annen hver dag fra oktober til mars, bortsett fra når det regner.
Ofte er det store folkemengder tilstede for å beskue dette. En ide kan være å gå til Horse Guardsbygningen i Whitehall, der den samme sermonien finner sted kl 11.00 hver ukedag og kl 10.00 på søndager. Her er det langt færre folk, og opplevelsen er nesten den samme.
Nøkkelsermonien
For å bivåne nøkkelsermonien må du kjøpe billett på Tower of London.
Sermonien starter kl 21.30, når Chief Yeoman Warder og hans menn kledd i svarte og røde Tudor-kostymer kommer med lanterner for å lukke hovedporten.
Deretter lukker de alle de andre portene til tårnet. På veien hilses nøklene av vaktpostene, og Chief Yeoman Wardera avslutter med den tradisjonelle hyllesten til dronningen.
Dette ritualet, som er nesten 700 år gammelt, varer bare i sju minutter, men her får du orkesterplass til en av tradisjonene som britene vektlegger i så stor grad.
Ikke mange mennesker møter opp for å se denne sermonien, spesielt når det er mørkt, så det hele er langt mer intimt og mystisk enn vaktskiftet med sine horder av turister.
