London Underground er den enkleste måten å reise rundt i byen på. De fleste klarer seg med å bruke Tuben i tillegg til å komme seg rundt til fots. Skaff deg et Tubekart, og planlegg dagens reise før du drar fra hotellet. Alle stasjoner er godt bemannet, og de er behjelpelig med å planlegge turen for deg.
Alle stasjoner har en oversikt nede i stasjonene med lystavler som viser når neste bane kommer og hvor den går.
Ikke glem å ta vare på billetten, du trenger den for å komme ut av stasjonen.
Det er flere måter å betale for å reise med Tuben. På alle stasjoner er det en automat hvor du kan kjøpe enkeltbillett, dagskort, 3-dagers og 7-dagers kort. Den billigste måten å reise på er med Oystercard eller ditt bankkort. Oystercard et et blått kort som du vil se alle Londonere bruker.
Kortet kjøpes på stasjonen (£5), og kan fylles opp ved behov på automatene.
Fyller du på £20, vil du normalt klare deg på en weekend.
Oystercard kan brukes både på Tuben, på busser og på London Overground.
Hvis du vil unngå stappfulle tog, begrens bruken i morgenrushet (8-10), kveldsrush og når alle skal på teatrene i West End (17 – 19.30) og hjem igjen fra teatrene (22 – 23).
Du kommer deg med toget, men egner seg ikke for deg som har klaustrofobi
Skal du på fotballkamp eller på konsert, pleier jeg å anbefale å reise fra hotellet 2 – 2.30 time før arrangementet. Du kan tenke deg trafikken når feks. 70.000 tilskuere skal til Emirates for å se Arsenal.
Uansett hvor du skal i byen, er Tuben den absolutt raskeste måten å bevege seg rundt med.
Tubesjåfør er også et godt betalt yrke, fordi de har en meget sterk fagforening som ikke er redd for å ta ut sjåførene i streik en dag eller to. For deg som weekendturist er dette svært sjelden et problem fordi de ønsker å ramme pendletrafikken på hverdager.
London Underground dekker store deler av byen med total lengde på 400 km, 11 linjer og 270 stasjoner. De frakter 1,3 milliarder passasjerer i året!
De underjordiske strekningene er anlagt på flere nivåer, noen rett under overflaten («subsurface lines»), og noen dypt nede i bakken (de opprinnelige «tube lines»). De øverste har skinnegangen bare omkring 5 meter under overflaten, mens de dype ligger på opptil 69 m!