Ta med kameratene på en skikkelig guttetur til London.

En guttetur til London er aldri å forakte, og da det heller ikke er lenger til den engelske hovedstaden enn at man kan reise av sted hjemmefra om morgenen og være fremme litt utpå ettermiddagen, er dette noe som passer fint å gjøre i helgesvingen.
Musikal trenger ikke være så «feminint» som mange tror. Book of Mormon er ustyrtelig morsom, og går for fulle hus i Norge nå. En annen klassiker er Kinky Boots med mye bra musikk.

Flere klubber tilbyr omvisning på stadion, som Chelsea (Stamford Bridge), Arsenal (Emirates) og Wembley Stadium

For mange er fotball et «must» på Londontur. Du har mange lag å velge imellom i London, både Arsenal, Chelsea, Crystal Palace, Tottenham, Watford og West Ham.

LES MER OM GUTTETUR TIL LONDON >

Tips fra Siri Gautefall:

Beste tips er å gå 1-2 kvartaler vekk fra turist løypene, som å komme til en annen by da. F.ex istedenfor å gå direkte fra Big Ben over veien til Westminster Abbey, bare gå mellom de, over gresset TV-selskapene snakker, med parlamentet i bakgrunnen.
Til høyre ‘bak’ Westminster abbey på en måte. De 1-2 kvartalene der er som å komme inn i en engelsk film mht bebyggelsen. Bl.a. Deans yard. Ta til høyre ut mot Westminster og jeg så gutter spilte fotball med slips i bakgård som er ‘stengt’ bak W.A.
Nice over krysset var det gammeldags kafé i kjelleren på ei metodistkirke + praktisk med toa. Storey’s gate (?).
Og rett retter til venstre en tarm av en snarvei til fantastiske Anne’s gate v/ st. James park. Den gata er nødt å ha vært kulisse i en film !
Og må tilbake til en bitte liten grønn lunge med memory benker med stillhet på en 5′ minutt inni en ‘skole’ tror jeg. South Audrey street.
Oppdaget den ei gang jeg var på London Walks i Mayfair. Så praktisk med L.W. Så kan man gå tilbake privat etterpå. Ligger ei kirke også rett ved inni en vanlig husvegg jeg aldri hadde skjønt om ikke. Nå går jeg alltid inn i slikt. Kult også å gå seg litt vill i det halv lugubre strøket rundt Rupert Street og gatene rundt, det er bl.a. en smal inngangs portal fra Shaftesbury Aveny.

Hampstead, en søt landsby i London

Det er ikke så mange som er klar over det, men London er ikke en by, det er mange! En av disse småbyene er Hampstead, som er noe av det mest ekslusive og trivelige man kan finne i denne storbyen.
Hampstead ligger nord for det man kaller sentrum og omtales gjerne som village, altså landsby, i stedet for Town, slik som f.eks Camden Town. Her finner man noen av de høyeste eiendomsprisene i London, faktisk bor det flere millionærer (i pund) her enn noe annet sted i Storbritannia.
Men, la ikke det skremme deg, Hampstead er faktisk ganske trivelig, med morsomme smug og masse cafèer og restauranter.
Den opplagte måten å komme hit på er med tbanen, Northern Line, der Hampstead Station ligger svært sentralt midt i sentrum av landsbyen. Jeg tok turen på en søndag, som er fin dag for et besøk fordi alle butikkene er åpne.
Etter hva jeg forstår har det sammenheng med at det tidligere var mye jøder her, og de har som kjent ikke hviledag på søndag. Min tur startet med å gå nedover til Flask Walk, en fascinerende gågate eller smug om du vil.
Denne gatestumpen er full av morsomme butikker og cafèer, der varene gjerne er spredd utover fortauet innimellom kaffedrikkende cafè-gjester. Jeg fant til og med dagens isbar i dette smuget, så da var jeg allerede fornøyd med turen.
Oddonos Gelato heter den, og har bare et par stoler utenfor, men man kan sitte inne om man har lyst. Prisen var ikke avskrekkende og isen var god.
En spasertur i boligområdene avslører fort at her bor det folk med mye penger. Ikke bare er gatene fulle av dyre biler, men hus og hager er velstelte.
Det er dog lite direkte prangende bygninger, men sammenlignet med f.eks Dalston merker man jo at dette er et mye rikere strøk.
Hamstead er enklest å nå med Tbane, eller tube som det kalles her. Northern Line går fra blant annet Leicester Square.
Hver klar over at det er flere grener av denne linja, for å komme til Hampstead må du ta et tog som går til Edgware. For å komme tilbake til Leicester Square må du ta et tog som går til Charing Cross Branch. Uansett går togene med bare få minutters mellomrom.

Dalston, en alternativ bydel i London

Dalston er ikke førstevalget blant turister til London, men bydelen er spådd å være «up and coming» og en favoritt blant hipstere. Jeg tok en tur for å sjekke ut forholdene og fikk meg et par overraskelser!
Dalston ligger i Hackney, altså dypt inne i Øst-London, som kanskje er mest kjent for relativt fattige innbyggere, blant dem mange immigranter. Det første som slår imot meg, er at bussen til Dalston nettopp kjørte gjennom Islington, som er blitt veldig upmarket, men 10 minutter senere er det en helt annen verden. Utenfor bussen virker det som de fleste husene ikke er pusset opp siden 1800-tallet og folkehavet i gatene er mildt sagt fargerikt. So far so good!

Jeg gikk av ved Dalston Junction, som er en ny jernbanestasjon på Overground, og det er en av grunnene til at denne bydelen blir spådd en lysende fremtid. Rett på den andre siden av gaten ser jeg noe jeg bare må sjekke ut nærmere, Dalston Eastern Curve Garden. Jeg hadde ingen anelse om hva som befant seg bak plankegjerdet, men det viste seg å være en hage (navnet ga jo et hint)! Dette er en community garden, som er åpen for alle, og cafèen i hagen har en svært uvanlig utsikt. Inntektene fra salget går med til å finansiere driften av hagen, fikk jeg vite.

En slik felleshage var nytt for meg, men det er sikkert kjekt i en by, der de fleste knapt nok har plass til en potteplante i vinduet. Det var også noen andre produkter på salg av typen håndverk og kunst, så ta en tur innom og sjekk det hvis du er i nærheten. Nå var det slutten av september, så ganske rolig i hagen, men mye blomster og planter så det er sikkert en del mer liv om sommeren. Forøvrig arrangeres det også konserter og events i denne Community Garden.

Like ved finner man Ridley Road market, som er kanskje mer det jeg forventet å finne i denne delen av London. Det var svært folksomt til tross for at det var en vanlig ukedag. Det bugnet av varer av mange forskjellige typer, så om dette markedet har noen spesiell profil var litt uklart for meg.

Nå skal det sies at jeg også så mye rare mennesker i området. Og i London er jo det meste tillatt og nesten vanlig fra før, så når jeg skriver rart, mener jeg virkelig alternative mennesker. Jeg har sett mye rart, men likevel ble jeg overrasket over hva folk kunne finne på å gå med, eller stikke i håret for den saks skyld.

Når det er sagt trenger man ikke gå langt før man tydelig ser at det er i ferd med å skje en regenering i Dalston. Like ved Dalston Junction har det dukket opp noen av byens mest moderne boliger og lokaler, kombinert med noen fancy restauranter. Så om noen år er dette området kanskje også blitt som Islington. Ikke at jeg har noe imot nabobydelen, jeg synes faktisk den er veldig sjarmerende, men alt trenger jo ikke være pusset opp og moderne. Men, det er gjerne den veien det går når regeneringen tar fart og de med litt penger flytter inn.

Så, du må kanskje forte deg hvis du skal oppleve Dalston slik det er i dag, det skal finnes mange alternative utesteder her også men det la ikke jeg så mye merke til. På den annen side er ofte det noe av poenget med slike hipster-miljøer, de er gjerne ganske anonyme for å ikke tiltrekke seg feil klientell. Men, det multikulturelle er godt synlig i Dalston, med butikker som tydeligvis henvender seg til et niske-klientell, noen ganger på et språk jeg ikke kjenner igjen. Men, jeg fant heldigvis et is-sted: The Italian Gelato & Dessert co. Bare navnet tilsier jo at området er i endring.

Dalston er overraskende vanskelig å komme til, ettersom området er utenfor tbane-kartet, men buss 30 og 38 går hit fra henholdsvis Marble Arch og Victoria, begge to går gjennom sentrale deler av London. En annen måte å komme seg hit på er Overground, som den nyeste delen av London Underground. Det er som navnet tilsier en jernbane som stort sett går over bakken og den går i ring rundt London, men den er avmerket på tbane-kartet så sjekk det så finner du ut hvor du bør bytte.

Trivelig bydel med utsikt i London

Primrose Hill er en bydel i London som falt i smak ved første forsøk. Til tross for den sentrale beliggenheten er dette en avslappet bydel med fortauscafèer, spennende småbutikker og ikke minst byens beste utsikt!
Primrose Hill ligger rett nord for Regents Park og er både navnet på et høydedrag og navnet på bydelen den ligger i. Det er en kort spasertur fra Camden og en litt lenger spasertur fra Euston og Kings Cross, men det føles likevel som om man er i en helt annen by. Dette føles mer som en landsby, der alle kjenner alle, enn en bydel i en storby med 10 millioner innbyggere.
Men, dette er London i et nøtteskall. London er nemlig ikke en by, det er en mix av en rekke småbyer som har vokst sammen. Dette har pågått over så lang tid at for den uinnvidde ikke lenger er lett å se hvor den ene byen slutter og den neste byen begynner, men det finnes mange små «landsbysentrum» som man må vite om for å finne. Primrose Hill fant jeg fordi jeg gikk tur langs Regents Canal og når jeg kom til Regents Park gikk jeg nordover istedet for å gå inn i parken.
Dette er en bydel der jeg virkelig får lyst til å sette meg ned på en utecafè og nyte en kaffe og en kake. Det er lite biltrafikk og alt virker rent og pent, så dette er sikkert et veldig dyrt sted å bo, men som turist er det bare trivelig. Spaserturen endte selvsagt opp på cafèen med det utmerkede navnet «Sweet Things», som blant annet selger minicupcakes, som passer fint til en koppkaffe. Hvis det blir for feminint får du heller ta en svart kaffe!
Men, er ikke minicupcakes din greie, er det likevel en grunn til å dra opp hit og det er utsikten. Fra Primrose Hill, altså åsen, er det fantastisk utsikt over London, og den er helt gratis! Hvis du da ikke regner med at du må bestige en del høydemeter for å komme til toppen. Det var faktisk mer folksomt oppe på toppen, enn det var nede i bydelen.
Primrose Hill ligger som sagt rett nord for Regents Park og går mer eller mindre i ett med den parken, men det er i teorien en egen park. På toppen er det god utsikt til blant annet skyskraperne i City, som the Gurkin og Londons høyeste skyskraper, The Shard. Du ser også London Eye og helt til Canary Wharf.
Det finnes heldigvis noen sitteplasser her oppe, for det er faktisk litt slitsomt å gå helt opp til toppen. Men, utsikten er jo upåklagelig.
Det er litt komplisert å forklare hvordan man kommer til Primrose Hill, for hverken bydelen eller åsen ligger direkte på noen tbane-linje. Du kan ta Northern Line til Chalk Farm og så gå over jernbanelinjene og du nærmer deg alle utecafèene. Gå sørover og du vil enkelt se høydedraget jeg snakker om. Som nevnt kom jeg hit fra en spasertur langs Regents Canal, eller du kan rett og slett gå gjennom Regents Park.

London – Sør for Themsen

Første gangen jeg gikk over brua og landet på sørsiden av Themsen, var jeg skuffet. Det var den gangen ingen egentlig grunn til å ta turen over elva. Du verden så mye som har skjedd i London siden den gang!
Nå er det jo faktisk nesten 20 år siden første gang jeg var i London og siden har jeg sikkert vært i byen 100 ganger. Men, det er sjelden jeg beveger meg over på sørsiden av Themsen, hvis jeg ikke skal noe spesiellt. Nå bestemte jeg meg for å utforske også dette området og turen startet ved Tower Bridge og det svært moderne området More London.
More London, med sine moderne bygninger står virkelig i kontrast til både Tower Bridge og Tower of London, som ligger rett på andre siden av Themsen. More London er tilsynelatende først og fremst et område med kontorer, men det er nok av cafèer og parker og ikke minst en bred elvepromenade med fantastisk utsikt.
Fortsetter man langs elvepromenaden i retning mot Westminister er Hays Galleria det neste landemerket man kommer til. Dette var noe jeg ikke ante noe om på forhånd, men det er gamle havnebygninger gjort om til en slags blanding av marked og kjøpesenter, med en enorm hvalstatue, eller var det et skip?. Området har en ganske avslappet atmosfære og her ligger det faktisk også en helårs julebutikk.
Ved utgangen av Hays Galleria mot elva liger det her et par restauranter på utsiden av promenaden, dette er et av få steder man kan spise eller drikke helt i vannkanten i denne delen av Themsen. Her har man også laget til sitteplasser for de som ikke vil betale for fornøyelsen. Jeg nevner det fordi det ikke er så mange sitteplasser å finne langs elvepromenaden sånn generellt. Forøvrig er noe av det beste med sørsiden av Themsen utsikten man har til den nordlige siden!
Her finner man også musems-skipet HMS Belfast, som var en del av Royal Navy under andre verdenskrig. Skipet ligger nå fast l Themsen like utenfor Hays Galleria. Jeg gikk ikke ombord, men gikk i stedet mot London Bridge, der elvepromenaden brått er blokkert av nettop brua. Derfor må man opp og enten krysse veien eller man kan gå et kvartal innover og gå under brua der. Da kom jeg over denne koselige cafèen som ligger i en slags bakgård ved Soutwark Cathedral.
Der var det også et marked med så mye folk at jeg ikke en gang vurderte å gå inn, se nedenfor. Dette bildet er tatt like ved Borough Market, men jeg er faktisk usikker på om dette området er en del av det markedet eller om det er et eget marked. Hadde jeg snudd meg andre veien hadde jeg sett rett på togstasjonen London Bridge, som er en av Londons travleste togstasjoner. Nå ligger også Londons høyeste Skyskraper her, The Shard, som selvsagt har en utkikksplattform på toppen.
Da begynte det allerede å bli mørkt, men sånn er det i november. Allerede ved 16-tiden begynte lyset å forsvinne, men det fine med London er at det er en by som fungerer like fint om kvelden.
Jeg antar de fleste vet hvordan man kommer seg til London. Det er så mange flyselskaper som flyr til London fra Norge at prisene er behagelig lave. Hvis du vil se nærmere på et av stedene i dette innlegget vil jeg anbefale å sette retnignen mot London Bridge, enten togstasjonen eller undergrunns-stasjonen, som er på en rekke linjer. Det går også mange busser i dette området.

Emirates Air Line – Tube-linje i London

London har fått en helt ny og uvanlig metro-linje. I motsetning til de andre linjene på tuben går Emirates Air Line absolutt ikke under bakken, den flyr derimot høyt over bakken.
Nå vil jeg vel kalle det mer en gondolbane enn en tbane, men Emirates Air Line er faktisk en del av kollektivtransporten i London og er avmerket som en egen linje på tbane-kartet. Men, som sagt dette er en gondolbane som går høyt over bakken mellom North Greenwich, O2 Arena og Royal Victoria Docks, like ved London City Airport.

Det betyr at Emirates Air Line tar deg over Themsen på en unik måte. I denne delen av London må man stort sett krysse under elva for å komme over på den andre siden. Banen går opp til 90 meters høyde, så det er god utsikt til alle sider. Du får se mye av Docklands, Themsen og området ved Royal Victoria Docks. Og du kan også se flyene og rullebanen på London City Airport.
Det er plass til 10 personer i hver gondol, men de går med bare noen sekunders mellomrom og det er enkelt å komme ombord. Det er ikke like mye folk som på tuben i rush-tiden, faktisk så jeg mange tomme gondoler på vei over Themsen.
Turen er ikke lang i kilometer, men det går i rimelig avslappende tempo, så fra du går inn på den annen siden og til du er ute på den andre siden tar det rundt 15 minutter. Det som var litt småekkelt var nedstigningen for det går rimelig rett ned på den andre siden, men litt moro var det også.
Du lurer kanskje på navnet? Emirates Air Line er et merkelig navn på en tbane i London, men forklaringen er flyselskapet Emirates har sponset en god del av kostnadene ved byggingen, 36 millioner pund ifølge Wikipedia. Som en del av avtalen har Emirates også fått sitt navn på banen og dukker altså opp på alle tbanekart.
En ting som er kjekt er at du kan bruke Oyster-kortet på denne banen, men det er ikke med i det vanlige dagskortet. Du må betale ekstra for banen, men med Oyster prepaid så går dette automatisk og du kan gå rett ombord. Alle andre må innom billettkontoret, men har du dagskort så får du en rabatt. Prisen var 3,20 pund med rabatt.
Denne banen er tenkt som en del av det omfattende kollektiv-tilbudet i London, men det virker ikke som det er så vellykket foreløpig. Jeg har lest at noe sånt som 90 % av de som bruker banen er turister. Det er også meldt at trafikken på banen er avtagende.
Du finner Emirates Air Line på tbane-kartet, helt ytterst til høyre på sentrumskartet. Jubilee Line går til North Greenwich, og DLR går til Royal Victoria. På begge steder må du gå et lite stykke for å komme til gondolbanen, men det er skiltet, og du ser jo banen på lang avstand.

London – Sør for Themsen del 2.

Spaserturen langs sørbredden av Themsen fortsetter. Her ligger blant annet et av de «nye» høydepunktene i London, selv om det egentlig er veldig gammelt. Og, så var det faktisk strandliv, midt i London
I den første delen av dette innlegget: London – Sør for Themsen, del 1 var jeg helt nede ved Tower Bridge og beveget meg vestover til London Bridge, og det er her turen fortsetter. Som jeg nevnte sist stopper elvepromenaden ved London Bridge, men ved å gå gjennom noen tunneler, underganger og bakgater så kommer man etterhvert tilbake til Themsen. Det kan virke litt forvirrende å finne frem, men det er i grunnen bare å følge folkemengden, og tunnelene har noen morsomme detajer som lyssetting og malerier på veggene.
Men, man drar jo kanskje ikke til London for å stå i kø i tunneler og etter noen minutter kommer man ned til Themsen igjen og elvepromenaden fortsetter. Her ligger det ikke overraskende enda flere puber og cafèer i en blanding av nytt og gammelt. Gatemusikanter finner du omtrent på hver tiende meter, og noen av dem var faktisk ganske gode. Viadukten du ser i bakgrunnen tilhører jernbanelinja som tar togene over Themsen til Cannon Street Station.
Nå er vi framme ved det som mange oppfatter som den største attraksjonen på sørsiden av Themsen. Alle har vel hørt om forfatteren Wlliam Shakespeare og her ligger en rekonstruksjon av den berømte scenen som gjorde Shakespeare berømt på 1500-tallet, Den kalles nå Shakespears Globe og du har mulighet til oppleve en forestilling i den.

Like ved Globen ligger også en av flere nye bruer som går over Themsen. Denne gangbrua heter Millennium Bridge og åpnet i år 2000, da som den første nye brua i London på over 100 år. Utsikten fra brua er upåklagelig.
Ikke overraskende fortsetter folkelivet bortover langs Themsen og her så jeg også unger som lekte i elvekanten. Ikke akkurat det man forventer å se midt i London, men det må ha vært svært lav vannstand i elva denne dagen. Og så var det et helt orkester som hadde stilt seg opp nede ved elvebredden. De mistenker jeg for å komme fra samme sted som trekkspill-tiggerne i Norge, men i en vesentlig mer avansert utgave.
Denne turen ble avsluttet ved Blackfriars Bridge, som er en jernbanebru, men av en litt spesiell type. Stasjonen Blackfriars ligger nemlig midt på brua og er tilgjengelig fra begge sider av Themsen. Rettere sagt er plattformene så lange at det strekker over hele elva og denne stasjonen er en del av et nytt lokaltogsystem i London som binder sammen nord og sør, blant annet Gatwick flyplass. Går du litt lenger kommer til forøvrig til London Eye!

Hartfield – Ole Brumm-byen

Hartfield er en bitteliten by sør i England, men likevel strømmer folk til byen fra hele verden. Hvorfor? Svaret er: Ole Brumm
Hartfield var hjemstedet til forfatteren A.A. Milne, han som skrev bøkene om Ole Brumm, eller Winnie The Pooh som det heter på Engelsk. Flere av bøkene har utgangspunkt i landskapet rundt Hartfield og man får faktisk en Ole Brumm-stemning av å gå rundt i området. Men, for å være sikker er det selvsagt et Ole Brumm-senter i byen, Pooh Corner.
Det høres kanskje veldig turistifisert og kunstig ut, men Pooh Corner var faktisk veldig koselig. Det er selvsagt salg av Ole Brumm-effekter og souvenirer i alle fasonger og størrelser, men stedet har også en eventyrkrok for barna og en cafè med en idyllisk uteplass. Prisene var hyggelige, min lunsj var enn vegetar-Quiche og Te, som til sammen ikke koster mer enn 60 kroner.

Betjeningen var svært hyggelig i Pooh Corner og var behjelpelig med alle mulige spørsmål som tidtabell for bussen samtidig som de betjente butikken og fløy rundt mellom bordene og serverte. De selger også et kart som viser alle stedene i nærområdet som forbindes med Ole Brumm, og du kan spasere en tur på egenhånd.

Selv toalettet var spennende på Pooh Corner, med Ole Brumm i alle varianter på veggene. Man blir nesten sittende og lese selv etter at man er ferdig med det nødvendige. To the Loo, står det som anvisning til toalettet, det er sikkert helt tilfeldig, the «Loo» in The «Pooh» Corner, men litt småvittig.
Dette kartet som jeg nevnte er essensiellt hvis du vil se nærmere på Ole Brumm-stedene. De er ellers ganske dårlig skiltet og de er spredt utover området. Det står et skilt til Pooh Bridge, men jeg tror jeg kom omtrent halvveis da jeg ble veldig usikker på skiltingen. Det, sammen med at det var vått på bakken gjorde at jeg droppet turen, men det skal være en bru som er kjent fra bøkene.

Jeg tok i stedet en spasertur for å utforske resten av Hartfield. Det er en liten by, man må vel kalle det mer en landsby, med to tre puber og et par butikker. Jeg tror ikke det bor stort mer enn et par hundre mennesker i selve landsbyen, men det er mange gårder rundt, så nøyaktig innbyggertall vet jeg ikke. Den eneste store attraksjonen utenom Pooh Corner er en slakterbutikk i den andre enden av landsbyen. Den var både stor og spennende og solgte lokale varer.
Ellers er Hartfield et fint sted å oppleve engelsk landsbyliv, for her var alt man forventer og/eller har sett på TV, en landsbykirke, et lite samfunnshus og landsbyen er omgitt av landsbruksarealer, åser og skog i alle retninger. Det eneste som bryer idyllen er nærheten til Gatwick flyplass, så du ser og hører en del flytrafikk, men det var ikke veldig plagsomt. Faktisk er luftrommet så travelt over Sør-England at du kan oppleve å se flere fly på en gang på himmelen!

Hartfield ligger langt fra det meste og den enkleste transporten er nok egen leiebil fra f.eks Gatwick flyplass, som er 40 minutters kjøring unna. Nærmeste togstasjoner er i East Grinstead eller Tunbridge Wells, der du må skifte over til lokalbuss, som går cirka en gang i timen. Begge de nevnte togstasjoener har mange daglige direkte tog til og fra London. Det var veiarbeid når jeg besøkte Hartfield som gjorde at jeg ble satt av et stykke utenfor landsbyen og måtte gå resten av strekningen, men buss-sjåfører var veldig service-vennlig og viste og forklarte hvor jeg skulle gå. På tilbaketuren måtte jeg flagge ned bussen der jeg stod, for det var jo ikke noe buss-stopp, men også det var ikke noe problem. Antagelig stopper bussen midt i landsbyen neste gang!

London har alt!

Midten av november til nyttår.

London er nok et av de aller beste stedene til å komme i julestemning. I tillegg til mange fantastsiske julemarkeder er hele byen pyntet til trengsel, og de store varemagasinene er et enda større eventyr enn ellers i året.
Det fortryllende Winter Wonderland i Hyde Park (18. november–2. januar) er et av de største julemarkedene i London med over 300 boder proppfulle av fantastiske gaveideer. Her er alt fra det tradisjonelle German Christmas Market til de alternative Angels and Fairies Markets fylt med utsøkte smykker, håndverk og leker. Etter gaveshoppingen kan du ta en runde på den utendørs skøytebanen eller se London glitre og skinne fra det enorme Giant Observation Wheel.
Vi må også nevne Harry Potters juleverden. I Warner Bros. Studio er Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom pyntet opp til jul (19. november –29. januar). Vidunderlig for barnlige sjeler i alle aldre!

I tillegg anbefales den alltid spektakulære juleutstillingen på Harrods, å slentre en tur gjennom Covent Garden, kjøpe leker på Hamleys og synge med på de engelske «Christmas carols» i St. Paul’s Cathedral.